Russlands krig – mot sannhet

Alexander Pomazuev, Thomas Nilsen, Elena Milashina (på skjerm) og møteleder Nora Thorp Bjørnstad på stortingsseminaret om pressefrihet i Russland 3. mai. Foto: Mats Rønning

– I Russland er det nå forbudt å uttrykke meninger, både for politikere, journalister og vanlige folk.

Det slo den russiske gravejournalisten Elena Milashina fast på seminaret som presselosjen og Stortingets presidentskap arrangerte i anledning FNs internasjonale dag for pressefrihet 3. mai.

Hadde det vært politisk mulig for Vladimir Putin å invadere Ukraina om pressen hadde vært fri og uavhengig, spurte leder for Stortingets presselosje Mats Rønning i sin innledning. 

Krigen demonstrerer hvor redde autoritære ledere er for den uavhengige samtalen, slo han fast.

Lang ferd

Milashina har siden 1997 jobbet i den fredsprisvinnende uavhengige avisen Novaya Gazeta og er mest kjent for sine avsløringer om korrupsjon og menneskerettighetsbrudd i Nord-Kaukasus og den russiske republikken Tsjetsjenia. 

På en skjerm i Lagtingssalen på Stortinget snakket hun fra et ukjent sted. I februar i år ble hun tvunget til å forlate Russland på grunn av trusler.

Ifølge Milashina begynte Putin allerede da han kom tilbake som president i 1996, å berede grunnen for dagens Russland. Skritt for skritt har han undergravd den frie pressen og ytringsfriheten. 

– Det har vært en lang ferd mot krig, sier Milashina. 

På den siste pressefrihetsindeksen til Reportere uten grenser har Russland falt fem plasser ned siden i fjor og rangerer nå på 155. plass av 180 land.

Informasjonskrig

Også advokat Alexander Pomazuev, som er en del av teamet til den fengslede opposisjonslederen Aleksej Navalnyj, mener det pågår en informasjonskrig i Russland. Hele strukturen til den politiske opposisjonen er blitt ødelagt, framholder han. Selv holder han nå til i Litauen sammen med resten av Navalnyj-teamet. 

– Opposisjonen er blitt erklært for ekstremister, og mange er blitt straffeforfulgt. Det var en del av forberedelsene til krigen. Men vi så det ikke komme. Vi forsto for sent at dette handlet om å undergrave og ødelegge hele strukturen vår, erkjenner han.

Kneblingen av den uavhengige pressen i Russland er blitt mye omtalt i Vesten. Men det blir stadig viktigere å få inn alternativ informasjon til den statlige propagandaen, framholder Pomazuev. 

– Det er et enormt behov for informasjon i Russland. Og det øker for hver dag. Det vi kan gjøre er å fortsette informasjonskrigen. For det andre må vi fortsette presset mot Putins regime gjennom sanksjoner, mener han. 

Jernteppe over kunnskap

Et problem er imidlertid at mange russere ikke ønsker å vite hva som faktisk foregår i Ukraina, sier Pomazuev. 

– De har ikke lov til å si eller mene noe. Og da er det bedre å ikke vite noe heller, sier han. 

Ifølge redaktør Thomas Nilsen i Independent Barents Observer innebærer sensuren at det er lagt et jernteppe over kunnskap om forholdene i Russland. 

– Da forsvinner forståelsen. Hvis du ikke kan se det, kan du ikke si det, sier han.

Men et lyspunkt er at Russland ikke har gjort som Kina og har sørget for å ha full kontroll over internett, påpeker Nilsen. 

– Det betyr at det er mulig å komme rundt blokaden og sensuren, sier han og forteller at han har fått telefoner fra hele verden, deriblant BBC og Deutsche Welle, som vil ha tips.

– Etter 24. februar har en enorm menge russere gått fra de tradisjonelle mediene. De hører i stedet på podcaster. 

Også tjenester som Telegram og Youtube er blitt viktige nyhetsformidlere. 

Hele seminaret kan du se her.

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut /  Endre )

Twitter-bilde

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut /  Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut /  Endre )

Kobler til %s