.
Etter et drøyt år i regjering er statsminister Jonas Gahr Støre (Ap) særlig fornøyd med hvordan han og regjeringen greide å overraske pressen med forslaget om lakseskatt.
– Det var bra vi greide å jobbe på denne måten, sa Støre da han ble intervjuet av DNs Marie Melgård om regjeringens forhold til pressen. Et stort knippe journalister og politikere var til stede da Presselosjen tradisjonen tro arrangerte det årlige Stortingsseminaret i Lagtingssalen tirsdag 15. november.
Som kjent kom det overraskende på de fleste da regjeringen la fram et forslag om grunnrenteskatt for havbruksnæringen i forkant av statsbudsjettet.
– Er det for få lekkasjer i denne regjeringen, spurte Melgård.
– Det er mulig, svarte Støre.
Spinn
Melgård ville også vite om hvorfor infofolkene på SMK er mindre aktive over journalister enn tidligere. Trenger du en spinndoktor, spurte hun.
– Hvordan definerer du «spinn»? Det er noe som ligger i grenseland til fake news. Men det å gjøre informasjon tilgjengelig, er noe vi må jobbe mer med. Vi kan alle bli bedre, sa Støre, som gjentatte ganger påpekte at det siste året har vært særdeles krevende.
– I nedgangstider vender folk seg mot dem som styrer. Det er europisk historie, slo han fast.
– Jeg har gjort feil, men med respekt å melde har jeg også gjort noe riktig, sier Støre.
– Det kan hende at man går ned på en måling selv om man ikke har gjort noe feil.
Han mener det nå ligger et alvor over politikken som preger arbeidet til regjeringen.
– Det er god arbeidssteming, men det er et alvor over det, sier Støre – som også avslørte at han ikke stilte i NRKs Debatten med Trond Giske fordi han hadde kongen og dronningen på middag.
DUUFK og åpenhet
På programmet forøvrig sto blant annet en gjennomgang av reglene knyttet til pendlerboliger – «den store elefanten i rommet», som konstituert stortingsdirektør Kyrre Grimstad uttrykte det.
Bakteppet er selvsagt de mange sakene om politikernes bruk av pendlerboligordningen som har preget nyhetsbildet i lang tid.
Deretter ble blikket rettet ut i verden. For første gang har Norge donert våpen til et land i krig, attpåtil et naboland, påpekte Presselosjens leder Mats Rønning og inviterte Alf Bjarne Johnsen (VG), Ingrid Fiskaa (SV), utenriksminister Anniken Huitfeldt (Ap) og Trond Helleland (H) til debatt.
Er den offentlige samtalen tilstrekkelig opplyst? Hva sier politikerne til pressens ønsker om mindre hemmelighold rundt møtene i Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen (DUUFK)? Har de parlamentariske styringssystemene tålt stresstesten, var problemstillinger som ble reist.
Mats Rønning påpekte at både tidspunkt og dagsorden for møter i den utvidede forvars- og utenrikskomiteen er hemmelig. Det mener Presselosjen er problematisk.
Alf Bjarne Johnsen påpekte at reglene ble skjerpet inn i 2021, og at dette kan gi regjeringen et informasjonsovertak over Stortinget. Han oppfordrer Stortinget til å ta en ny diskusjon om saken.
– Nødvendig onde
– Hemmelighold er et nødvendig onde, repliserte Huitfeldt.
– Vi er ofte ikke i en posisjon til å dele informasjon, påpekte hun og understreket samtidig at alle partier er representert i DUUFK.
Helleland mener reglene ble strammet inn fordi man ofte opplevde lekkasjer av sensitiv informasjon.
– Å overlate dette til hvert enkelt parti, er risikabelt, slo han fast. – DUUFK er et organ som er basert på tillit, og der sitter alle partier, også de som er uenig i regjeringens politikk.
Mens Helleland synes systemet fungerer bra, skulle Ingrid Fiskaa på sin side gjerne vært mye av hemmeligholdet foruten.
– Vi er tjent med at sakene i utenriks- og forsvarspolitikken at sakene er godt opplyst og mer gjenstand for offentlig debatt. Norges militære bidrag i utlandet bør ha vært gjennom en åpen debatt i Stortinget framfor en hastebehandling, slik vi så i Libya, framholder hun.
Hvem var først?
Frps Christian Tybring-Gjedde grep mikrofonen og påpekte at hemmeligholdet i DUUFK kan skape problemer også for representantene – at de sitter på informasjon de ikke kan dele med sine respektive partigrupper. Han fikk støtte av Fiskaa.
– Dette kan bidra til å skape stor usikkerhet om hva man kan og ikke kan si, sa hun.
Også Venstre-leder Guri Melby trådte fram for forsamlingen og påpekte at det må være mulig å diskutere saker i det offentlige rom selv om regjeringen og DUUFK jobber med saken. Melby trakk blant annet fram våpenstøtten til Ukraina og skrinleggingen av prinsippet fra 1959 om ikke å gi våpen til land i krig.
Venstre var først med å fremme at Norge burde bryte denne regelen, framholdt hun.
– Du sa det kanskje først, men forskjellen på deg og meg er at jeg som statsråd måtte forankre dette i Stortinget før jeg kunne gå ut med det, repliserte Huitfeldt.
Altingets oppgjør
Nestekvinne ut på podiet var redaktør Veslemøy Østrem fra nystartede Altinget. Hva vil det nye tilskuddet i Presselosjen med sin journalistikk? Hva skiller Altingets dekning av norsk politikk fra andre redaksjoners, ville ordstyrer Runa Fjellanger (VG) vite.
– Å jakte på maktspillet er jo noe alle liker. Hvem har ikke lyst til å felle en statsråd? Men det jeg er sikker på at vi IKKE skal gjøre, er å følge opp veldig polariserende utspill på Facbook og slikt, slår Østrem fast.
– Vi er alle i en medievirkelighet der følelser spiller en stor rolle. Det vi ser akkurat nå, er noe som kan ligne på et emokrati, der følelser spiller større rolle enn fakta. Vi kan bruke litt bedre tid i Altinget, ikke alltid gå etter der man er sintest på hverandre.
– Hos oss får politikerne også lov til å snakke i hele setninger, legger hun til.
Østrem peker på at mange medier er nisjepregede og har sitt spesielle fokus på den politiske journalistikken.
– Derfor finnes det rom for en avis som oss. Vi trenger litt mer kjedelig journalistikk. En ny forordning er muligens ikke veldig gøy, men det er veldig viktig, sier hun.
Stortingets presselosje 