
Diskusjonen om hvilken adgang pressen skal ha på Stortinget, er ikke av ny dato. Snarere tvert imot, viser et lite dykk i Stortingets arkiv.
Den 22. august 1968 var det møte i Den utvidede utenriks- og forsvarskomiteen på Stortinget. Møtet, som ble ledet av formann Bent Røiseland, begynte på følgende vis (mens Einar Gerhardsen, nær sagt som vanlig, fikk siste ord):
Formannen: Møtet er sett. Det var først ei orientering for ordens skuld.
Etter reglementet er jo drøftingane i denne komiteen hemmelege. Men innkallinga er ikkje hemmeleg dersom ikkje formannen krev det, og etter konferanse med utanriksministeren vart vi einige om at vi ikkje skulle halde innkallinga hemmeleg. Vi skulle tvert imot la pressa få greie på at møtet var kalla inn. Men eg poengterer at forhandlingane her er hemmelege.
No har Fjernsynet i dag vendt seg til meg og spurt om dei kunne få lov å ta bilde her, før vi starter handsamingane, som skulle gå i Dagsrevyen i kveld. Til dette måtte eg svare at det må sjølvsagt komiteen sjølv avgjere. Eg har personleg ikkje noko imot det, men det er opp til komiteen å ta ei avgjerd her. No har seinare representantar for ei avis, Verdens Gang, som dere såg, bede om det same, men det kjem vel i ei anna stilling.
Skal vi late Fjernsynet få lov til å ta nokre bilde no på førehand? Eg synest det er meir betenkeleg med avisene, det er noko anna.
Otto Lyng: Nei, da må de få lov de også.
Formannen: Men her var det ei einskild avis. Med Fjernsynet er det på sett og vis noko anna.
Garbo: Jeg vil si at hvis Fjernsynet får lov, synes jeg pressefotografene må få komme inn samtidig og fotografere de også.
Erling Petersen: Det er ganske alminnelig ute i verden at det – selv om det dreier seg om ytterst hemmelige forhandlinger – før møtets begynnelse som regel går 5 minutter der pressen herjer med å ta bilder. Jeg kan ikke se noe galt i at man ser at det er aktivitet.
Finn Moe: Jeg er litt redd for at dette kan skape en farlig presedens, slik at alle våre møter mer eller mindre blir fotografert.
Formannen: Det er jo slik at formannen kan seie at møtet skal vere hemmeleg – då er vi garderte – men vi vil jo nødig gjere det. Men vi kan ikkje diskutere dette så lenge. Eg synest det er mest naturleg at vi tar alle saman under eitt, slik det blei sagt av hr. Garbo.
Einar Gerhardsen: Det er det med pressen at det er en eller to aviser som tilfeldigvis er møtt. De andre har vært lojale mot det som er praksis og har holdt seg borte. Det er et hensyn som jeg synes man bør ta i betraktning. Hadde det vært NTB det dreiet seg om, synes jeg det hadde vært all right, da kunne hele pressen fått det derfra.
Hele møtereferatet kan leses her: https://www.stortinget.no/globalassets/pdf/stortingsarkivet/duuk/1966-1970/680822u.pdf
Bildet er fra Arbeiderbevegelsens arkiv.